Hver gang jeg tenner kandelaberene mine tenker jeg på historien som førte disse til mitt hus.
En av mine nærmeste naboer noen år tilbake, var en flott gammel dame med masse livserfaring og –mot. Hun var født i 1900 og hadde vært yrkesaktiv til hun ble 60…… Pensjonsalderen var vel litt lavere den gangen…? Vel da hun var 60, reiste hun hjem og stelte for sine gamle foreldre. Hun hadde levde på en liten hybel og hadde ikke mye ting og tang, men hennes foreldre hadde et vakkert hjem som hun tok over.
En kveld ringte hun inn til meg og inviterte meg på te. Dette skjedde nok i 1996, damen var da 96 år. Vi hadde en hyggelig kveld og hun fortalte meg mye om sitt yrkesaktive liv, historier som jeg håper blir tatt vare på.
Da jeg skulle gå hjem sa hun at jeg måtte ha lys på veien, og så gav hun meg disse vakre kandelaberne.
Hvilken gave….. De var etter hennes foreldre, og så gir hun de til meg, en enkel småbarnsmor. Mulig hun var like farsinert av mitt liv, som jeg var av hennes? To damer med helt forskjellig bakgrunn, helt forskjellige liv og alder.
Da jeg gikk hjem ringlet det godt i nydelige prismer, og det var spesielt å gå langs gaten med en kandelaber i hver hånd.
Jeg er veldig takknemlig for denne gaven, og de har alltid hatt en fin plass i stuen min.
I 2001 døde min gode nabo 101 år gammel, da var hun sliten etter et begivenhetsrikt liv…..
Ha en flott helg.